162 delse siden hans grunnlovskommentar var skrevet ut fra en radikal folkesuverenitetsforestilling, men samtidig tildelte H0yesterett rollen som grunnlovens vokter. For Gaarder var grunnlovens §97 avgjorende: «At Forbudet i §en er stilet ei alene til den lovgivende, men ogsaa til den dommende Magt, fremgaar klarligen af Udtrykkene og ligger desuden i Sägens Natur. Omderfor en Lov skulde bestemme, at den, imod Regelen i nasrvasende §, skulde anvendes ogsaa paa aeldre Fakta, vil den forsaavidt ikke blive at respektere af Domstolene. den generelle diskusjon av domstolenes konstitusjonelle rolle sa Gaarder at «saavel Forpligtelsen som Befoielsen til at negte en af Statsmagterne afgivene Beslutning eller Befaling Lydighed er betinget av dens Lovstridighed, og dette Sporgsmaals Afgjorelse henhorer i sidste Instants under Domstolene”.Gaarders grunnlovskommentar kan ses somet radikal-demokratisk svar på Frederik Stängs «demokratisk — monarchiske» grunnlovsfortolkning fra 1833.^'* Stang skrev forsåvidt i Falsens ånd, riktignok med åpning for en sterkt begrenset provingsrett. Egentlig dreier det seg knapt omen provingsrett hos Stang, men om et spörsmål om«Lydighed» overfor en lov eller en stortingsbeslutning sommå antas å bero på en «forséetlig» krenkelse av grunnlovenes bestemmelser.^^ Etter 1814 ble det fort en kontinuerlig rettsteoretisk diskusjon omprovingsretten i det norske system.I lopet av 1850- og 60-årene fikk debatten storre P. K. Gaarder, Fortolkningav Grundloven (1845), s. 453. Ibid, s. 349 f. Gaarders grunnlovsfortolkning ble dårlig mottatt i de regjeringskretser som Intelligenskretsen på denne tid så å si ble omdannet til under Frederik Stängs lederskap. Ved regjeringsadvokat Bernbard Dunkers Omden Norske Constitution (1845) ble Gaarders statsrett lagt ded, men fikk en viss renessanse av Venstre-koalisjonen — om enn ikke i spersmålet omprevingsretten — da «det Stang’ske system» gikk mot slutten. — I sin översikt over previngsretten i eldre norsk rettsteori har Mikael H. Lie den underlige bemerkning omGaarder at han «ser saken på samme måte somStang», men legger til at »Gaarders standpunkt er dog noget uklart» (M. H. Lie, »Betenkning ang. grl.:s §§97 og 105 og omdomstolenes myndighet til å preve loves indre gyldighet», St.-F. 1923, V. Dok. 13, s. 47) Poenget er at Lie har uklare forestillinger omGaarders statsrett; også Gaarders forestillinger harmonerer dårlig med den rettshistorsiske legitimering som Lie sekte å gi det aktorat han forte mot provingsretten i det norske system. — Nylig har Carsten Smith tatt til orde for en »rehabilitering» av Gaarders statsrett, se »Rettsvitenskapens rolle i forfatningsrett og forfatningsutvikling», i E. Smith (red),/ms ogpolitikk i det norske statsliv, 1989. F. Stang, Systematisk Fremstilling af Kongeriget Norges constitutionelle eller grundlovsbestemte iRer (1833), s. 546 ff. Forholdet mellomStortinget og Hoyesterett ble selvfolgelig ikke på noe tidspunkt i embetsmannsstatens periode (1814—1884) et så heftig og dominerende tema som forholdet mellomStortinget og Regjeringen/kongen, selv omaltså også det forste tema kom langt sterkere frem fra 1850tallet og utöver. En karakteristisk formuleringi så henseende, i det minste for 1830- og 40-årene, ga O. Munch-Rseder i Den norske Statsforfatnings Histone og Vasen (1841): »Skjondt de Kollisioner, som kunde finde Sted mellemJustits og Administration, saavelsom imellem den lovgivende Magt og Domstolene, kunne vjere af stor Vigtighed, ere de dog neppe i den Grad istand til at sa:tte et Statssamfund i Bevegelse som Stridigheder mellem Reprjesentationen og Regjeringen.» (s. 170). Men også Munch-Rjeder, som sto Intelligenskretsen nxr, var, som en ser, oppmerksom på det mulige konstitusjonelle konfliktforhold mellom lovgivende og dommende myndigheter i det norske system. » 52 I
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=