161 2.2. Rettsteori Previngsretten er ikke nevnt i grunnloven av 1814. I Adler-Falsens grunnlovsutkast §148 het det med en formulering fra den franske forfatning av 1791: «Domstolene kunne ikke hverken opholde eller forhindre Exsecutionen af nogen hvilkensomhelst Lov.»"*^ Det forhold at denne paragraf ikke ble inntatt i grunnlovens endelige bestemmelser, har gitt foranledning til tre konkurrerende fortolkninger i den senere tradisjon: (i) Forslaget er representativt for grunnlovsfedrenes tenkning og inngår så å si som grunnlovens forarbeider; (ii) forslaget falt, og grunnlovens taushet på dette punkt betyr at den åpner for provingsretten; (iii) grunnlovsfedrene var usikre eller anså ikke spörsmålet for å v^ere så viktig at en bestemmelse i den ene eller den annen retning var påkrevet. C. M. Falsens eget standpunkt forble imidlertid klart nok. I sin Norges Grundlov gjennemgaaet i Sporsmaal og Svar svarer han slig på spörsmålet hvorvidt «den dommende Magt» kan «ansees afhjengig af den udovende og lovgivende»: «Det er i Grunden meget uegentlig talt at bruge Benevnelsen dommende Magt. siden Magt ikke er andet end Kraft, forenet med Villie, saa er der kun i Staten een Magt, det er den som gir Love og brinder dem i Udovelse.»'^* Falsens overordnede problemstilling var forholdet mellom stortingsmakt og kongemakt. For Falsen var kongen vokter av folkets grunnlov overfor de folkevalgte representanter - derfor stöttet han Carl Johans forslag om absolutt veto for kongen i lovsaker. Falsens konstitusjonelle hovedupponent i denne perioden var Henrik Steenbuck. Steenbuch som sto på den radikale patriotiske floy, argumenterte mot Falsen ut fra en kantiansk naturrettslzere .som forente demokratisk folkesuverenitet med liberal konstitusjonalisme.'^^ Steenbuch ville kanalisere mest mulig politisk makt til Stortinget, det politiske systems tyngdepunkt. Men det var ifolge Steenbuch en grense også for lovgivningsmakten: «Ingen kan vasre pligtig at efterleve en Storthingslov forsaavidt den skulde stride mod Grundloven, hvilket Sporgsmaal Domstolene med fuld juridisk Virkning maatte kunde afgjore.»^° Steenbuchs resonnement var forsåvidt tilsvarende chief justice Marshalls begrunnelse i den berömte dom i amerikansk Hoyesterett Marbury vs. Madison (1803), som ga den juridiske legitimering for den amerikanske «Judicial Review»: Ved konflikt mellomgrunnlov og lov må overordnet lov ha forrang, og denne konflikt tilligger det i siste instans den överste domstol avgjore.^' — Steenbuchs statsrettslige synspunkt ble viderefort av P. K. Gaarder i hans Fortolkning over Grundloven (1845). Gaarder er sirlig interessant i denne forbin- ■'* C. M. Falsen, Norges Grundlov gjennemgaaet i Sporgsmaal og Svar (1817), s. 147 f. OmSteenbuchs teoretiske posisjon, se min studie Rett ogpolitikk (1987), s. 40 ff. H. Steenbuch, Svar på det fra Lehmanns Bogtryckkerie udkomne Skrift: ‘Nogle Ord etc. om Kongens Veto’ (1824), s. 5. For en kritisk diskusjon av Marshalls votum, se S. L. Bloch/M. Marcus, «John Marshall’s Selective Use of History in Marbury v. Madison«, Wisconsin Law Review, 1986, s. 302 ff. 12
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=