159 Regjeringsadvokaten har villet tillxgge den lovgivende Magt i dens privat-lovgivende Virksomhed, selv omdenne staar i Strid med Gundloven.»‘*° — I en tillleggsbemerkning presiserte Levenskiold sin domsbegrunnelse: «Jeg maa aldeles henholde mig til Justitiarius’ Bemasrkning, at ved Domstolene maa Grundloven sasttes over den private Lov, Noget jeg maaske ikke fremhsevede tilstr^ekkelig ved min forste votering.»'*’ Lovenskiolds och Lassons formulering av provingsretten i 1866-dommen er altså der forste eksempel på en eksplisitt formulering av instituttet fra Hoyesteretts side, etter at offentlige voteringer i Hoyesterett ble innfort. Så langt en kjenner kildene, er dette det forste tilfelle av at Hoyesterett setter en lov til side, samtidig som det diskuterer provingsretten. Ved dommen av 1.2.1854 tilkjente Hoyesterett erstatning uten å tematisere provingsretten — hva den imidlertid ble i byrettens domsbegrunnelse. Ved dommen av 30.10.1862 ble, somvist ovenfor, provingsretten ekplisitt formulert av forstvoterende Thomle. 1862-dommen har ikke vxrt analysert i den tidligere litteraturen omprovingsretten; av den grunn har en ikke tidligere vasrt oppmerksompå at Hoyesterett selv eksplisitt begrunnet provingsretten også i perioden for de offentlige voteringer. Hvorvidt 1862-dommen er den forste förekomsten overhodet, kan forst en systematisk gjennomgang av de hemmelige voteringer vise. Også regjeringskontorene anerkjente Hoyesteretts tilsidesettelse av 1857loven i erstatningssporsmålet, slik det fremgår av domspremissene i en senere sak, hvor det vises til Marine-departementets skriv av 4.4.1867; «Departementet erkasrede i denne Skrivelse, at man ved Hoyesteretsdom af Iste November 1866 maatte anse det afgjort, at der tilkommer vedkommende Soofficierer Godtgjorelse for Udforelsen af det omhandlede Hverv». At 1866-dommen i samtiden ble omfattet somet tilfelle av tilsidesettelse, ser en også av Bernhard Dunkers argumentasjon. Dunker somaltså prosederte for den tapende part i 1866-saken, henspilte på denne dommen i en uttalelse for Hoyesterett knapt to år senere: «Det Princip, at Domstolene kun ere indrettede for at sikre Lovens Overholdelse, at de ere den lovgivende Magts og dennes Loves Tjenere, at de kun har at adlyde og tilholde Andre at adlyde Lovem, men ikke skulle diskutere demi den Forstand, at de kunne tilsides^ette en Lov, som det erkjendes, at den lovgivende Magt fordrer adlydt, dette Princip har jeg allerede forgjasves forsvaret baade i denne Skranke og andetsteds». Denne sak ble «fra min Side» «procederet ovenfra, fra den statsreglige Side». Dunker konstaterte faktum - at Hoyesterett i praksis foretok tilsidesettelser av stortingsbeslutninger - mens hans poeng var normativt: »Domstolene mangle statsretlige Kompetence til Udovelse af en saadan Magtfuldkommenhed».'*^ Ibid, s. 172, RSs kursiv. Reejerinesadvokaten var i dette tilfelle Bernhard Dunker. Ibid,s. 173. 17/1, VIII, 1868,5.380. 17/Z., VIII, 1868, s. 398. - Også i Stortinget ble 1866-dommen - både av dens motstandere
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=