154 En skifteforvalter, byfogd Dahl fra Drammen, ville imidlertid ikke awente «den Fremtids Erfaring» og anla erstatninssak mot staten. Byfogd Dahl fikk medhold i byretten, tapte i overretten, og anket deretter til Hoyesterett hvis flertall (4 mot 3 stemmer) stadfestet byrettens dom. Flertallet somi sin begrunnelse viste til hoyesterettsdomav 10.12.1822 somprejudikat, la i sin argumentasjon vekt på grunnlovens §§22, 97 og 105.'^ Sin diskusjon av dommen avrunder Eckhoff slik: «Hoyesterett var nok i dette tilfelle mer rundhåndet overfor embetsmennene enn stortingsflertallet hadde forutsatt at man skulle va:re. Men noen klar tilsidesettelse av loven kan man etter mitt skjonn ikke si der var, all den stund den hadde latt erstatningssporsmålet stå åpent.» Det er imidlertid misvisende å si at Hoyesterett var «mer rundhåndet» enn stortingsflertallet, for Hoyesterett tilkjente skifteforvalterne den erstatning Stortinget uttrykkelig hadde avvist. I stortingsdebatten om justiskomitéens instilling hadde A. M. Schweigaard tatt upp til votering et forslag omat «de Skifteforvaltere og Skifteskrivere, som foraarsages Tab i Indtasgter ved denne Lov, skulle, forsaavidt deres Indtxgter i det Hele ikke kunne ansees passende i Forhold til det med Embedet forbundne Arbeide og Ansvar, tillasgges aarlig Erstatning af Staatscassen». Schweigaards forslag ble forkastet av Stortinget. Det fremgår av Hoyesteretts domspremisser at forutsetningen for at grunnlovens bestemmelser skulle gjores gjeldende, var at embetsmennenes inntektstap var «va£sentligt». Schweigaards forutsetning dekker etter mitt syn det samme forhold. At domstolene ved sin beslutning var klar over at det dreide seg om en tilsidesettelse av Stortingets vedtak, fremgår av rettsforhandlingene. Det er riktignok slik at Hoyesteretts flertall ikke eksplisitt formulerte tillkjennelsen av erstatning som en tilsidesettelse; det ble imidlertid gjort eksplisitt i begrunnelsen for byrettens dom, som Hoyesterett stadfestet. Byrettens dom var begrunnet slik: «Forholdet mellom Staten og en Embedsmand antages for saa vidt at maatte betragtes som et Contractsforhold, at de ved dets Stiftelse tilstedevasrende Forudsjetninger ikke fra Statens Side vilkaarlig kunne tilsidesasttes. - Naar derfor en Lov ikke blot ved dens Förändring i Retsforholdene i Almindelighed medforer Formindskelse i en Embedsmands Indtsegter, men diSaken er referert i Rt. 1854, s. 93 ff. Fremtil ordningen med offentligevoteringer ble innfort i Hoyesterett i 1863, var domspremmissene hemmelige. De finnes to ikke helt identiske voteringsprotokoller i Hoyesteretts arkiv og i Riksarkviet. -Se for övrig H. 0stlid, «Hvordan offenlig vote-' ring ble gjennomfort i Norges Hoyesterett», Tidskrift for Rettsvitenskap, 1955, s. 170 ff. Eckhoff, »Hoyesterett somgrunnlovens vokter», s. 186. ’’ St.-E 1848—51, III, s. 635 f. — Tilsidesettelse kan i det norske system föregå på to alternative måter, slik Johs. Andena:s sammenfatter det: »Virkningen av at domstolene i en rettssak finne en lov grunnlovsstridig, er forskjellig etter som det er ekonomiske eller personlige interesser som er krenket. Er det personlige interesser somstår på spill, må loven alltid settes ut av betrakning. Er det bare okonomiske interesser loven gjor inngrep i, kan det vsere spörsmål om et annet alternativ, nemlig å la loven gjelde, men med plikt å yte erstatning til den skadelidende. En kan med andre ord behandle den som en ekspropriasjonslov.» {Statsforfatningen i Norge, 1982, s. 340.)
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=