153 kjent av H0yesterett «ved at han la mer enn det egentlig var dekning for i et par eldre dommer».'‘ Tilsvarende mener Seip at Aschehoug «Med hård hånd presset — de prejudicater somforelå, slik at han kunne etablere en statsskikk bygget på sedvane».'“ Det var sirlig fire hoyesterettsdommer Aschehoug anforte: hoyesterettsdommene av 10.12.1822, av 27.4.1841, av 1.2.1854 og av 1.11.1866. Jeg skal i min diskusjon begrense meg til de to siste dommene, for det forste fordi disse to spilte en hovedrolle i den juridiske og politiske debatt om provingsretten på 1850- og 1860-tallet, og for det annet fordi det m.h.t. rettspraxis vil vasre tilstrekkelig som gjendrivelse av Seip-Eckhoff-teorien eventuelt å kunne belegge at disse to dommene må anses someksempler på tilsidesettelser. Hoyesterettsdommene av 1854 og 1866 gjaldt (som 1822-dommen) erstatningskrav fra embetsmenn som pga. lovendringer ble påfort tap av inntekter i form av sportler eller ble pålagt nye arbeidsoppgaver. Det var, hevdet saksokerne, etablert et kontraktsforhold mellom embetsmenn og staten, og endrede inntektsbetingelser eller arbeidsoppgaver innebar kontraktsbrudd. De grunnlovsbestemmelser en påberopte seg, var §22 (embetsmenn må ikke «mod deres Vilje forflyttes»), §97 («Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft») og § 105 (må noen «afgive sin rörlige eller urorlige Eiendom til offentlig Brug, saa bor han have fuld Erstatning av Statscassen»). - Dommen av 1.2.1854 gjaldt sporsmålet om skifteforvaltere hadde krav på erstatning for tap somfolge av lov om uskiftet bo av 30.7.1851, som hadde avskaffet visse sportler. Om erstatningsspörsmålet hadde departementet uttalt at det må sorges for «at holde Skifteforvalterne skadeslose, hvis den omhandlede Formindskelse i Indtasgter skulde befindes at blive uforholdsm^ssig stor, noget Departementet, Sagen seet i sin Almindelighed, dog ikke antager, men somErfaringen forst nxrmerevil kunne oplyse».'^ Erstatningssporsmålet var et tema også ved Stortingets behandling av lovforslaget. Flertallet i justiskomitéen påpekte «At sportulerede Embedsmxnd i Almindelighed ikke have noget retligt Krav paa Erstatning af det offentlige for de mulige Tab i Indtsegter, somforefallende Forandringer i Sportellovgivningen maatte foranledige».*'’ Og flertallet la for övrig til at det ikke antok «at der for narrvxrende er tilstra^kkelig Grund til at foretage Noget med Hensyn til den for dem i storre eller mindre Grad intrasdende Formindskelse i Indta:gter som Folge af at omhandlede Lovforslag ophoies til Lov».'^ Komitémindretallet mente derimot at de embetsmenn somfikk sine inntekter redusert, ikke kunne vente på «den Fremtids Erfaring, hvortil Pluraliteten og Departementet henviser dem», og foreslo at disse skulle «tilljegges aarlig Erstatning af Statscassen».'^ " Eckhoff, «Domstolskontroll ved lovgivning i Norge», s. 6. ’’ Seip, Tanke og handling i norsk historic, s. 98. Sf.-f 1851, V, BB, s. 6 St.-F. 1851, VIII, s. 154. Ibid, s. 154 f. Ibid, s. 156.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=