152 pr0vingsretten vant innpass, var, skriver Eckhoff, «en av hoyrepartiets politiske ledere, professor Aschehoug» i Norges nuvderende Statsforfatning — »forste utgave av verkets tredje bind, hvor det nevnte spörsmål behandles, komi 1885, altså året etter riksrettsdommen over ministeriet Selmer sombante vei for parlamentarismen.»* Siktepunktet med min undersokelse er å prove denne Seip-Eckhoff-teorien omprovingsrettens historiske frembrudd i det norske system. 2. Tidsrommet 1850—84 Seip og Eckhoff bygger sin förklaring av provingsrettens gjennombrudd etter 1884 på antakelsen om at det er en na:r, indre sammenheng mellomprovingsinstituttets etablering og gjennomslag på den ene side og den politiske situasjon på den annen — provingsinstituttet forklares som et biprodukt av den politiske strid. I det folgende skal jeg undersoke Seip-Eckhoff-teoriens oppfatning av tidspunktet for provingsrettens gjennombrudd i forhold til rettspraksis, rettsteori og den politiske offentlighet. Men jeg vil forutskikke en bemerking omkriteriene for en lovs «tilsidesettelse». Det avgjorende kriterium for Eckhoffs vedkommende synes å vsere forekomsten av konflikt som folge av at lovgiver er klar over at grunnlovens bestemmelser er overskredet og domstolene av den grunn griper inn.^ Eivind Smith har i en diskusjon av Eckhoffs kriterier for tilsidesettelse ment at Eckhoff opererer med et for konflikt-orientert og derved for trängt provingsbegrep.'° Når en, som Eivind Smith, vil skrive en systematisk fremstilling av provingsrettens norske historie, blir stillingtaking til disse bestemmelseskriteriene selvfolgelig helt avgjorende. Jeg velger imidlertid å skjsere unna denne diskusjonen ved denne anledning, idet jeg legger Eckhoffs eget kriterium til grunn, for derved å kunne undersoke om en også med Eckhoffs utgångspunkt må datere provingsrettens oppkomst tidligere enn han kommer til. 2.1. Rettspraksis Aschehoug hevdet i 1885 ifolge Eckhoff at provingsretten allerede var aner- * Eckhoff, «Noen refleksjoner omdomstolenes uavhengighet», s. 124, s. 125. ’ Eckhoff snakker somgrunnlovens vokter», s. 186). I sitt uavsluttede og upubliserte manuskript Grunnlov og lov i Hoyesteretts praksis 1822—1984 (1985) föreslår Eivind Smith et videre begrep om provingsrett som dekker «alle tilfeller der Hoyesterett legger en annen förståelse av loven til grunn enn den som etter mitt skjonn ville ligget nasrmest hvis grunnloven ikke var blitt trukket inn i rettens argumentasjon. - Slike tilfeller kan foreligge selv når de ikke er tale omnoen ‘konflikt’ mellomlovgivernes og domstolenes oppfatning av grunnlovens grenser for lovgivning på det aktuelle område.» (s. 29) — Smiths studie har for ovrig vjert en viktig inspirasjonskilde for den foreliggende undersokelse. domstolenes tilsidesettelse ved å «desavouere lovgiveren» (oHoysterett om
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=