120 8. Konklusjoner I tillegg til det stoff jeg nå har trukket frem, finnes det flere andre punkter av interesse for emnet. Dette gjelder bl.a. skillet mellom skriftlig (Sverige) og muntlig (Danmark og Norge) prosedyre for de hoyeste domstoler og sporsmålet om domspremissenes offentlighet og utforming forovrig. Dette må jeg likevel la ligge her. I stedet skal jeg forsoke å trekke opp enkelte avsluttende, samlende synspunkter. Den somskal trekke konklusjoner av de föregående bemerkninger, kommer ikke utenom de store ulikheter mellom de ytre statssystemer der de nordiske hoyeste domstoler virket i forste del av det forrige århundre. For min egen del vil jeg også minne omdet perspektiv jeg innledningsvis trakk opp, omå se utviklingen i dette tidsromsom det forste — eller ett av de forste — skritt på veien mot de institusjoner vi kjenner i dag. Med sikte på tiden etter 1809 kan vi likevel forst slå fast at dommernes personlige —og dermed institusjonenes egen - uavhengighet var ganske godt sikret i alle tre land. Dette trekk har senere hare befestet seg ytterligere. I de store linjer kan vi også slå fast at de «hoyeste» domstoler på denne tid var blitt det ikke hare i navnet, men også forsåvidt som Kongens revisjonseller stemmerett var oppgitt eller gått ut av bruk. Når vi derimot ser på forholdet mellom de tre domstoler og det sentrale statsapparat forovrig, blir ulikhetene storre. Når biidet her skal tegnes med bred pensel, gir både Danmark og — sasrlig — Sverige inntrykk av domstoler som i ganske hoy grad var integrert i det ovrige statsapparat gjennom rådgivende funksjoner og på annen måte. Dette trekk er langt mindre fremtredende i Norge etter 1814. Her finner vi også tildels dramatiske eksempler på at ytterligere adskillelse og konsentrasjon omde dommende oppgaver var tilstrebet. Som allerede antydet er de sistnevnte trekk neppe uten betydning for at en umiddelbar kompetanse for domstolene til å fore rettslig kontroll med forvaltningen ble utviklet langt tidligere i Norge enn i de andre land. Sammen med andre faktorer gjelder det samme antagelig for den plass grunnloven kom til å få i den positive statsrett slik også domstolene anvendte den. Utvalgt litteratur I de fleste av de nedenfor nevnte skrifter finnes det henvisninger til annen litteratur. Blomberg, Hugo, Om Sveriges Högsta Domstols statsrättsliga ställning och betydelse. Uppsala Universitets Årsskrift 1880. Den demmende makt: Domstolene og rettsntviklingen 1814—1964. Oslo 1967: Artikler av Finn Hiorthov og Gunnar Nissen. Hallager, G., Norges Heiesteret 1815—1915. Forste hind. Kristiania 1915. Herlitz, Nils, Nordisk offentlig rätt. Bind /—///. Stockholm 1958-1963. Hildebrand, Emil, Svenska statsförfattningens historiska utveckling från äldsta tid till våra dagar. Stockholm 1896.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=