118 i den tid da Riksdagen ennå satt lite sammen, kommer reglene om at Högsta Domstolens syn på lovforslag på en rekke sentrale rettsområder alltid skulle innhentes og vedlegges saken på dens vei videre gjennomlovgivningsprosessen. I tillegg kom den ovenfor nevnte ordning med at to av domstolens medlemmer skulle sitte i statsrådet ved behandlingen av lovforslag der Högsta Domstolens betenkning var innhentet. Domstolens uttalelser var ikke bindende ved den videre behandling av lovforslagene, men kunne utvilsomt spille en viktig rolle i praksis. Og ordningen har fått varig betydning i det svenske system. I dagens Sverige er den tilsvarende oppgave som kjent lagt til Lagrådet, der skiftende representanter for Högsta Domstolen og for den yngre Regeringsrätten sitter sammen. Det tredje spörsmål som gjelder forholdet mellom domstolene og den lovgivende makt, gjelder vedkommende hoyesterett som konstitusjonens vokter overfor lover somallerede er vedtatt. Spörsmålet kunne vanskelig oppstå i et eneveldig system som det danske. Heller ikke i Sverige fikk slike tanker noen gjennomslagskraft for — tidligst - langt inn i vårt eget århundre. Dette har delvis sammenheng med dåtidens lasre om maktfordelingen og med situasjonen ellers i Europa etter 1809 på dette punkt. En annen faktor av betydning kan vasre det relative fravasr av slike typer av bestemmelser i regeringsformen av 1809 somkunne gi grunnlag for en aktiv domstolskontroll med lovgivningen; jeg tenker sasrlig — helt frem til den nye regeringsformav 1974 og 1979 —på bestemmelser ommenneskerettighetene. Men ikke minst synes det igjen å vxre grunn til å vise til den tradisjonelle - og etter 1809 fortsatt ganske sterke — kobling mellomHögsta Domstolen og den utovende makt i Sverige. Antagelig utgjor ikke minst de hoyeste domstolenes viktige rolle under förberedelsen til ny lovgivning et sentralt ledd i dette tankemonster. Utviklingen i Norge etter 1814 avviker sterkt fra den vi finner i de to naboland. I den nye grunnlov finner vi nettopp en rekke bestemmelser som— etter den tids forutsetninger — griper sentralt inn i forholdet mellom staten på den ene side og dens embetsmenn og borgere på den annen. Og disse bestemmelsene står i en tekst som snart fikk en meget viktig symbolsk stilling. Den sto dels somuttrykk for den nyopprettede stat og dens institusjoner, dels sombolverk mot Karl Johans stadige forsok på å oppnå et statssystemi Norge somsto bedre i samsvar med hans eget og med samtidens svenske syn på hvordan tingene burde ordnes. Det er derfor ikke sasrlig overraskende at grunnloven helt fra de forste år spiller en sentral rolle i bl.a. Hoyesteretts argumentasjon i saker der forholdet mellom lov og grunnlov er trukket inn. Vi finner også flere eksempler - hvorav to av de mest kjente er fra 1822 og 1841 - på at domstolen tolker Stortingets vedtak på en slik måte at de stemmer overens med grunnlovens krav. Uten at jeg her kan gå nasrmere inn i problemstillingen, tror jeg derfor det er grunnlag
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=