117 6. Forholdet til den lovgivende makt Et siste hovedelement i vår problemstilling gjelder domstolenes forhold til den lovgivende makt. Men flere av de spörsmål somkan reises i denne sammenheng blir selvsagt bare aktuelle i den grad den «lovgivende» makt er noe annet og mer enn den «ut0vende». Forholdene under eneveldet i Danmark inntil 1849 faller derfor tildels på siden. Vi kan hensiktsmessig skille mellomtre typer av spörsmål. Det forste gjelder domstolenes stilling somlovtolkere. I Norge etter 1814 er ordningen med »autentisk» lovtolkning ukjent. Dette betyr selvsagt ikke at dåtidens rettsfilosofiske syn om dommeren som «la bouche de la loi» hadde unngått norske skribenter i emnet. Men når den riktige förståelse av loven kunne by på tvil, var den nye Hoyesterett ikke anvist eller påtvunget noen annen vei enn den direkte til avklaring av problemet. Lovtolking i den grad det var nodvendig for å gi regelen anvendelse i den enkelte sak var altså Hoyesteretts eget ansvar. Og alt tyder på at domstolen med glede gikk inn i denne virksomhet i en situasjon der store deler av lovstoffet var både gammeldags, kasuistisk og ufullstendig. Det var forst senere at spörsmålet om hoyesterettsdommenes prejudikatsvirkning komopp til nxrmere diskusjon. Det er ikke sikkert at en slik beskrivelse av domstolens holdning ligger så fjernt fra forholdene i praksis også i de to naboland. Men det formelle utgångspunkt var her likevel det motsatte. I den viktige instruks av 1771 for den dansknorske Hojesteret forbeholder Kongen seg — i samsvar med gjengs lasre i samtiden - selv retten til «at forklare Kongens lov». Og i Sverige skulle autentiske »lagförklaringar» gis på samme måte som viktige lovforslag m.v., d.v.s. av Kongen etter at Högsta Domstolen var hort. Denne kompetanse for Kongen ble utnyttet meget aktivt av Gustav III, tildels slik at fremgangsmåten ble et middel til å omgå stendernes rolle i den ordinjere lovgivningsprosess (se nedenfor). Senere fikk mekanismen selvsagt mindre betydning. Men Högsta Domstolen sto altså sentralt i en viktig del av normgivningsprosessen. Forholdet er neppe uten betydning for at tanken om Högsta Domstolen som en prejudikatsdomstol forholdsvis sent slo igjennom. Spörsmålet om autentisk lovtolking viser over mot det som gjelder de hoyeste domstolers rolle som rådgivere i lovgivningsprosessen. Vi har allerede sett at både den danske og den norske hoyesterett på noe ulike måter spilte en slik rolle. Men disse domstolers plass i lovgivningsprosessen var i liten grad institusjonalisert og deres rolle i praksis nokså begrenset. lallfall i Norge kom dessuten et viktig, motgående hensyn tidlig til uttrykk: En rådgivende rolle for Hoyestertt kunne lett komme i strid med dens mulighet til å opptre uavhengig somdomstol når tilsvarende spörsmål senere komopp ad prosessuell vei. I Sverige ble derimot den tradisjonelt sterke integrasjon mellom den dommende og den normgivende makt bekreftet også fra 1809. Ved siden av oppgaven med å gi autentiske »lagförklaringar», somspilte en ikke ubetydelig rolle
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=