116 bl.a. til den umulige situasjon en embetsmann ville bli bragt opp i hvis Kongens og domstolens oppfatning omlov og rett skulle komme i strid med hverandre. Mindretallets oppfatning slo da heller ikke igjennom. Men likevel kan uttalelsen antagelig ses somledd i en stadig okende opinion i den retning mindretallet onsket. Uttalelsen må antagelig også ses som del av bakgrunnen for den markerte tendens til glidning i praksis i samme retning. På 1800-tallet argumenterte også selve 0rsted mot teorien omden umiddelbare kompetanse, om enn med noe andre argumenter inspirert bl.a. av maktfordelingslaeren i fransk utforming. Og selv under förberedelsen av det som skulle bli § 77 om«0vrighedsmyndighedens grxnser» i grunnloven av 1849 var det sterkt delte - og tildels uklare - oppfatninger om hvor langt domstolene burde kunne gå i forhold til den utovende makt. Men en nasrmere fremstilling av disse spörsmål faller utenfor det njervasrende emne. På denne bakgrunn er det ikke overraskende å mote igjen teorien om den middelbare provingsrett for domstolene overfor den utovende makt i det konstitusjonelle Norge fra 1815. I de forste år ser det ut til at synspunktet ble lagt til grunn av alle parter, iallfall når det var tale om å overprove resolusjoner av den hoyeste utovende makt (Kongen/Regjeringen). Men den oppfatning trengte fort igjennom som gikk ut på at Kongen hadde plikt til å henvise uloste rettskonflikter med staten sompart til endelig avgjorelse ved domstolene. Slike synspunkter oppnådde klart flertall i Stortinget i 1818, under behandlingen av en klage fra en privatmann somikke hadde nådd fremgjennomklage til Kongen. Og i den judisielle versjon av samme sak aksepterte Hoyesteretts flertall å ta den opp til proving, under henvisning til argumenter somvar hentet såvel fra teorien om den «landsfaderlige konge» under eneveldet som til den nye grunnlov og dens ånd. Et medlem av flertallet (Collett) viste i denne sammenheng bl.a. til at «Et sted maa jo dog borgerne kunde erholde rettet ovrighedens feil.» Dette har va^rt omtalt som teorien om «despotiets umulighet»; rettens vei måtte altså stå åpen når Kongen ikke selv ville gi borgeren det han mente å ha krav på. Holdningen ligger ikke langt fra den som ble hevdet av det ovenfornevnte mindretall i den dansk-norske Hojesteret så tidlig somi 1794. Konsekvensen av en slik holdning ville iallfall på sikt måtte bli full övergång fra middelbar til umiddelbar kompetanse for domstolene overfor den utovende makt i rettslige spörsmål. Meget tidlig ble dette da også resultatet i Norge i praksis, der Kongen ved resolusjon regelmessig aksepterte at sak ble anlagt for domstolene. Og rundt 1830 oppga man endog det formelle utgångspunkt om domstolenes middelbare kompetanse i forvaltningsaker. Nå var altså ikke engang den formelle omvei omKongen i statsråd nodvendig.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=