109 verket (kanselliet m.v.) som det da kunne vjere grunn til å vente. Dette gjelder iallfall inngrep i direkte form, og jeg ser forelopig bort fra den betydning som biandingen av administrative og dommende roller for Hojesterets medlemmer kunne ha. Mye kan derfor tyde på at den sterke vekt som innflytelsesrike personligheter fra midten av 1700-tallet la på en maktfordelingsideologi etter kontinentale forbilder, avspeilte faktiske utviklingstrekk innenfor eneveldets rammer. Og i alle tilfelle var det sikkert ikke uten betydning at den dansk-norske sentraladministrasjon nå hadde kommet opp på et vel utviklet, profesjonelt nivå. I motsatt retning fikk den personlige kongemakt i Sverige en sterk renessanse gjennomGustav Ill’s omveltninger. Han gikk riktignok ikke bort fra den eldre regel om at Kongen skulle ha bare to stemmer i det dommende kollegiumog dessuten utslagsgivende vekt i tilfelle stemmelikhet. Og det forekom nesten aldri at Kongen personlig deltok i domstolens arbeid. Men vi kan nok gå ut fra at hans innflytelse i gitte situasjoner strakk seg lenger enn de formelle regler tilsa. Denne tilstand var sterkt preget av Gustav Ill’s personlighet og maktstilling. Den endret seg folgelig etter hans dod. Men formelt medforte selv ikke den nye regeringsformav 1809 noen dyptgripende endring i det grunnleggende forhold mellomKongen og Högsta Domstolen. Spörsmålet ble riktignok noe diskutert allerede i 1809. Men hverken i 1823 eller i 1840 forte kongelige proposisjoner omå oppheve Kongens stemmerett i domstolen til noen endring. Iallfall én sentral förklaring på denne treghet i forhold til en utviklingsomde facto allerede var i gang, må antas å vasre at den personlige kongemakt i det minste i denne henseende hadde opphort å spille noen rolle. Derfor var det ikke lenger noe påtrengende behov for også formelt å sette strek over tradisjonen. - I parentes bemerket er dette en förklaring som såkalt «grunnlovskonservative» krefter i Norge i vår egen tid sikkert ville ha sans for. b) Vel så sentralt for domstolenes forhold til kongemakten blir imidlertid spörsmålet om dommernes personlige trygghet i sine embeter. Her hadde det eneveldige Danmark siden 1700-tallet arbeidet seg frem til en sterk tradisjon for at Hojesterets medlemmer var uavsettelige. Iallfall i de siste tiår for eneveldets opphevelse er det visstnok ikke noe kjent eksempel på at en dommer ble avskjediget fordi han ikke oppfylte regjeringens vilje. Den formelle «uavsettelighet» som ble innfort ved grunnloven av 1849 kan derfor ikke beskrives som noe brudd med fortiden av dette punkt. Iallfall to momenter representerer likevel nodvendige ledd på veien fremtil denne form for selvstendighet for den dansk-norske Hojesteret: Krav om en viss grad av profesjonalitet som vilkår for å bli utnevnt og dessuten utnevnelse for en bestemt og ikke helt kortvarig periode, fortrinnsvis for livet. Krav om juridisk eksamen fra Universitetet, omen viss praksis somdommer i lavere rett og dessuten omen prove for Hojesteret selv ble innfort fra 1771. Selv omdisse reglene den forste tid ikke alltid ble fulgt til punkt og prikke, var det dermed
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=