108 det viktige skritt i nasjonens liv som regeringsformen av 1809 representerer. Men det er neppe tvil omat utsagnet også avspeiler visse realiteter. Husk f.eks. på at Kongens domsmakt iallfall formelt ble beholdt, i motsetning til etter 1814 i Norge og fra 1849 i Danmark. Nettopp den relative kontinuitet i den svenske forfatningsutvikling gir antagelig en viktig del av bakgrunnen for å forstå den senere utvikling av den hoyeste domsmaktens stilling i Sverige. De momenter somnå er skissert, gir grunnlag for å se na^rmere på noen av de hovedtrekk somkjennetegner de nordiske hoyeste domstoler i forste del av det forrige århundre. 4. Domstolenes og dommernes uavhengighet Det er hevet over tvil at det i formell henseende var etablert egne hoyeste domstoler i alle de to - eller (fra 1814) tre - nordiske riker på forste del av attenhundretallet. Men det er også viktig å se på i hvilken grad det formelle utgångspunkt stemmer med de faktiske forhold. Som det sentrale stikkord her kan vi benytte »uavhengighet»: I hvilken grad var domstolene selv uavhengige av de andra statsmakter, og hvordan var dommernes personlige stilling i denne henseende? De to sider av spörsmålet henger åpenbart noye sammen. a) Ved periodens begynnelse er Kongens rett til å domme det trekk som springer i oyene. I det eneveldige Danmark (og Norge) måtte dette vsere det selvsagte utgångspunkt: Kongen kunne - om han ville - selv avsi dom. Dette kunne riktignok bare skje når han selv var tilstede i retten. Men i så fall risikerte han ikke å bli overstemt i den kollegiale domstol, slik somi Sverige. Kongen hadde imidlertid sluttet å ta del i domstolens arbeid. Retten til å revidere Hojesterets dommer var forlengst gått ut av bruk; de siste tilfeller av denne typen går tilbake til midten av 1700-tallet. Og etter 1771 (og Struenseeepisoden) skulle ikke engang rettens avgjorelser i saker av viktighet lenger referes for Kongen. Unntaket var dödsdömmer. Dette må iallfall for en vesentlig del ses i sammenheng med den formfor »overproving» av rettens domsresultater sombenådningsretten representerer og somstadig var i behold. Men allerede i siste del av det 18. århundre var det hevdet - som et ledd i den danske »Constitution» (Henrik Stampe) - at benådningsretten bare skulle brukes i formildende retning. Og mye taler for at et slikt prinsipp var etablert også i praksis. Den personlige kongemakt var altså trengt sterkt i bakgrunnen i den överste rettspleie i Danmark-Norge. Det kan samtidig vasre grunn til å nevne at kongemakten i tiden omkring århundreskiftet ikke lå i hendene på sterke personligheter. Christian VII (konge fra 1766 til 1806) notorisk drukkenbolt Hojesteret ble likevel ikke utsatt for de inngrep fra det vi kan kalle embetssåledes sinnssyk, og hans far, Frederik V (1746—65), var var
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=