105 revolusjonen ble brukt som argumenter i den indrepolitiske kamp i Sverige som samtidig fant sted (Metcalf). Men det kan likevel ikke sies å vasre noen direkte eller sentral sammenheng mellom de begivenheter som gir utgångspunktet for markeringen av 200-års-jubiléet for den franske revolusjon og utskillelsen av den svenske Högsta Domstolen fra det tidligere riksråd, som samtidig ble avskaffet. Skulle det vzere noen slik sammenheng mellom revolusjonen og den såkalte förenings- og sikkerhetsakten i Sverige, måtte det forovrig ha va^rt i motsatt retning av det man etter vår tids tankegang kunne vente: Gustav III viste — om enn riktignok i en presset situasjon — en handlekraft på egne og på kongemaktens vegne som Ludvig XVI hverken hadde styrke eller mulighet til å vise. Noe annet er at sammenkallingen av stenderforsamlingen («les Etats généraux») og de senere begivenheter i Frankrike- ikke minst vedtagelsen av den beromte rettighetserkla:ring 26. august samme år — har intim sammenheng med utviklingen i den politiske og statsrettslige tenkning i Europa (og i de nordamerikanske fristater) på 1700-tallet. Spörsmålet blir derfor omdenne tenkning har hatt betydning for utviklingen av den hoyeste domsrett i de nordiske land. Det er hevet over tvil at sentrale skrifter fra opplysningstiden — ikke minst av Montesquieu — var kjent i de nordiske eliter fra siste del av 1700-tallet. Det samme gjelder de sentrale forfatningstekster fra den revolusjon^ere epoke (delstatenes og den foderale forfatning i USA, de franske forfatninger fra for Napoleons-tiden, etc). I den grad eneveldet gjorde det mulig, har dette naturlig nok også satt sitt preg på debatten om statsrettslige spörsmål i den aktuelle periode. Og vi finner klare utslag av de nye tanker både i Sverige i 1809 og i Norge i 1814. Fra Sverige ligger det n£er å minne omat Konstitutionsutskottets uttalte hensikt var å etablere et system bestående av «en styrande makt», «en lagstiftande makt» og en «domaremakt». Og i Norge reflekterer grunnlovens tekst — både den av 17. mai og den somkomut av forhandlingene om en personalunion med Sverige — iallfall tilsynelatende en fullt utbygget tredeling av tilsvarende type: Del B ba:rer tittelen «Om den udovende Magt, Kongen og den kongelige Familie», del C «Om Borgerret og den lovgivende Magt» og del D «Om den dommende Magt». Det er klart at vi her ser et resultat av de utenlandske impulser og forbilder. Ser vi nxrmere på den dommende makts — Sierlig de hoyeste domstolers — stilling, blir biidet straks mindre klart. Synet på Högsta Domstolens karakter av «statsmakt» på linje med de andre må nodvendigvis bli påvirket av at det försatt er Kongen sominnehar den hoyeste domsrett (regeringsformen av 1809 § 17) og av at domstolen iallfall formelt treffer sine avgjorelser i Kongens navn. Og så sent sompå slutten av 1800-tallet blir Högsta Domstolen, i den sentrale fremstilling av den svenske statsforfatningens historiske utvikling (Hildebrand), konsekvent omtalt i de kapitler som gjelder «Konung och riksdag» e.l. Dom-
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=