Den hoyeste domsmakt i nordisk statsrett i forste halvdel av det nittende århundre Av Professor EIVIND SMITH Oslo universitet 1. Den h0yeste domsrett i et nordisk perspektiv Det föreligger allerede en god del litteratur omhver av de hoyeste domstoler i de tre skandinaviske land i det forrige århundre (se den selektive bibliografi som er inntatt bak artikkelen). Hovedformålet med denne fremstilling er derfor ikke — og kan ikke vasre — å bringe ny kunnskap om hver enkelt av disse gamle og jerverdige institusjonene i den aktuelle periode. Jeg tar i stedet sikte på å belyse disse domstolenes statsrettslige plassering og virksomhet i et komparativt — la oss gjerne si mer overordnet — perspektiv. Og det kan ikke bli tale omannet enn å skissere noen hovedtrekk, hovedtrekk som må ses på bakgrunn av det biide somandre bidrag trekker opp. Nå er det ikke sikkert at en slik begrensning i emnet representerer noen ulykke. For min egen del er det nettopp den anledning dette arbeidet gir til å se noen sentrale likheter og forskjeller mellom de tre nordiske domstoler i denne tilsynelatende så fjerne perioden i sammenheng, som representerer den storste interesse i emnet. På bakgrunn av det vi i andre sammenhenger gjerne omtaler som det nordiske rettsfellesskap, har jeg ofte blitt slått av hvor store ulikheter det er mellomtradisjoner og tenkning i den offentlige rett i disse tre land. Dette inntrykk omfatter også de hoyeste domstoler og deres rolle i statsretten. Og det kan va:re rimelig å anta at disse ulikheter iallfall for en del må ha rotter tilbake til den grunnleggende periode i de hoyeste domstolers historie somjeg her skal ta for meg. Det komparative perspektiv bidrar altså til å understreke emnets interesse. 2. Nasrmere omemnet Det er i denne sammenheng naturlig å la emnet forstås som de hoyeste domstolers stilling i statsretten. I dette ligger som utgångspunkt at kongemaktens stilling som hoyeste dommer faller utenfor. Men det er selvsagt hverken mulig eller onskelig å trekke noen skarp grense på dette punkt. Tvert imot står vi overfor statssystemer som i den aktuelle periode iallfall formelt opererer med kongen somden hoyeste dommer.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=