konstitutionellt kritiskt dömande, volym ii 998 I Rt. 2002 s. 1618 hade en dömd tilltalad i ett uppmärksammat brottmål fotograferats utanför rättssalen i strid med ett förbud i lag, och frågan var om detta stred mot principen om en offentlig rättegång. Fallet är ett exmpel på att även andra konventioner änEKMRkunde aktualiseras, i detta fall FN-konventionen om medborgerliga och politiska rättigheter. För att avgöra målet var det dock inte nödvändigt att gå in på FN-konventionen. Høyesterett konstaterade att medlemsstaterna när det gällde art. 10EKMR hade ”en viss skjønnsmargin, men den er etter EMDs forståelse av artikkel 10 relativt begrenset”.569 Høyesterett konstaterade åter att norska domstolar skulle använda samma tolkningsprinciper och metoder som Europadomstolen och hänvisade till Rt. 2000 s. 996, 2001 s. 1006 och 2002 s. 557. EKMR skulle gå före lag, om tillämpning av lagen skulle innebära kränkning av EKMR. Utifrån Europadomstolens praxis konstaterade Høyesterett: Efter en konkret bedömning av förhållandena i det enskilda fallet fann tre av fem ledamöter att informationsfriheten vägde över skyddet för den dömdes integritet. I Rt. 2004 s. 1737 var det fråga om grundlagsenligheten av en avgift för överträdelse av ett förbud mot politisk reklam. Høyesteretts majoritet tog sin utgångspunkt i skyddet för yttrandefriheten enligt 100 § grundlagen och anslöt sig till Rt. 1976 s. 1: 569 Rt. 2002 s. 1618 p. 49. 570 Rt. 2002 s. 1618 p. 57. ”Medlemsstatenes skjønnsmargin avhenger av hvilke konvensjonsregler som i tilfelle kan være krenket. Intensiteten vedEMDs prøving i forhold til artikkel 10 er betydelig, og statenes skjønnsmargin tilsvarende begrenset.”570 ”Hvorvidt vernet om ytringsfriheten slik det er formulert i § 100 annet og tredje punktum får anvendelse, beror etter tradisjonell lære på en avveining mellom på den ene side hensynet til ytringsfriheten og på den annen hensynet til de interesser samfunnet ser seg tjent med å beskytte. Det har betydning dersom Stortinget har foretatt en slik interesseavveining, men dette vil gjelde med forskjellig styrke avhengig av hvilke grunnlovregler det dreier seg om, jf. Rt. 1976 s. 1 – Kløftadommen (side 5-6): ’Det er imidlertid forskjellige oppfatninger av hvor meget det skal til for at domstolene skal sette en lov til side som grunnlovsstridig. Jeg finner ikke grunn til å uttale meg i sin alminnelighet om dette. Løsningen vil i noen grad avhenge av hvilke grunnlovsbestemmelser det er tale om. Gjelder det bestemmelser til vern om enkeltmenneskets personlige frihet eller sikkerhet, antar jeg at grunnlovens gjennomslagskraft må være betydelig. Gjelder det på den annen side
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=