konstitutionellt kritiskt dömande, volym i 588 tandläkare på en viss ort. Efter fyra månaders arbete lämnade han tjänsten i protest, eftersom han ansåg sig ”deportert [---] for å utføre tvangsarbeid”.477 Han förelades att vid böter fullgöra sin förpliktelse men gjorde inte detta, varför byretten dömde ut de förelagda böterna. Han invände bland annat att han redan hade påbörjat sina studier när plikttjänstlagen antogs, varför plikttjänstgöringen stred mot förbudet i 97 § grundlagen mot retroaktiv lagstiftning. Dessutom stred tvångsarbete mot grundlagens ”ånd og prinsipper”478 och mot EKMR. I Høyesterett anförde förstevoterande, domaren Hiorthøy, att civiltjänstplikten inte var grundlagsstridig: Hiorthøy beaktade bakgrunden till lagen, sättet som den tillämpades på och att både lagen och tjänstepliktföreläggandena var tidsbegränsade. Lagen stred alltså inte i så hög grad mot grundlagens anda och principer att den skulle åsidosättas. Av resonemanget kan emellertid utläsas att grundlagen i och för sig var relevant för bedömningen av lagen, eftersom lagen inskränkte den enskildes frihet. När det gälldeEKMRvar Hiorthøys bedömning likartad: Det framstod för Hiorthøy som Hiorthøy tog också – som första domare i Norden – upp en fråga som fortfarande är högst relevant men ännu inte fullständigt besvarad: 476 Ipsen 1965 s. 23-25. 477 Rt. 1961 s. 1350 på s. 1357. 478 Rt. 1961 s. 1350 på s. 1357. 479 Rt. 1961 s. 1350 på s. 1351. Jfr Castberg 1964II s. 171 not 2, som uppfattade detta som en bekräftelse av hans tanke att lagar som stred mot principer på konstitutionell nivå och analogier till grundlagsbestämmelser kunde åsidosättas av domstolarna. 480 Rt. 1961 s. 1350 på s. 1351. ”Jeg vil visstnok ikke utelukke muligheten av at domstolene i ekstreme tilfelle vil kunne finne en lov uanvendelig fordi den strider mot visse alminnelige rettsprinsipper av grunnlovmessig karakter, selv om loven ikke støter anmot noen positiv bestemmelse i Grunnloven. Men det sier seg selv at det skal overordentlig meget til for at en lov, gitt av Stortinget og sanksjonert av Kongen, på denne måte må settes ut av betraktning som stridende mot Grunnlovens ’ånd og prinsipper’.”479 ”lite tvilsomt at forbudet i konvensjonen mot å pålegge noen å utføre ’tvangsarbeid eller påtvunget arbeid’, ikke med rimelighet kan gis en så omfattende tolkning at det rammer pålegg om offentlig tjenesteplikt av den omhandlede art. Det dreier seg her om et kortvarig, vel avlønnet arbeid i eget yrke i umiddelbar tilknytning til avsluttet fagmessig utdannelse. Selv om et slikt pålegg kanskje i mange tilfelle kan komme på tvers av den enkeltes interesser i øyeblikket, finner jeg det åpenbart at det ikke med noen rett kan karakteriseres som et overgrep, enn si som en krenkelse av noen menneskerettighet.”480
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=