konstitutionellt kritiskt dömande, volym i 564 från olika opinioner och inte minst press från andra statsmakter att döma på ett visst sätt i ett enskilt fall. För det fjärde skyddade lagarna domarna mot kritik och samvetsbetänkligheter. ”Når dommeren kan påberope seg loven og opptre som et talerør for retten, blir han ikke personlig ansvarlig for sine avgjørelser i samme grad som han ellers ville ha vært.”331 Eckhoff insåg att det kunde finnas delade meningar om den sista anledningen utgjorde en svaghet eller en styrka i systemet. Det som normalt var av godo kunde dock bli av ondo: ”Men nettopp fordi mangelen på personlig engasjement og viljen til å underordne seg loven som regel er en dyd og lett kan bli en vane, er det særlig grunn til å være på vakt mot at den skal gi seg så groteske utslag som at en dommer, pliktmessig og rutinemessig, overlater mennesker til tortur og massudryddelse.”332 Här finns en koppling mellan den negativa sidan av det konstitutionellt kritiska dömandet, som innebär att domaren avvisar obehöriga påverkansförsök, och den positiva sidan, som innebär att domaren jämför lagen med högre rättsprinciper. Det fanns flera orsaker till att det normalt var oproblematiskt att domare följde lagen: Det ledde sällan till allvarliga samvetsbetänkligheter hos dem, och genom att stödja sig på lagen blev de skyddade mot påverkan och kritik.333 Men det fanns vissa gränser för hur långt laglydnaden borde sträcka sig. ”Det kan tenkes lover som bryter så radikalt med idealer om humanitet og menneskeverd at det etter mitt skjønn ikke er riktig å respektere dem, selv omman virker som dommer i det land hvor disse lover er vedtatt.” Eckhoff byggde inte detta på folkrätt eller naturrätt, och inte heller på att han skulle ha funnit några objektivt giltiga normer över lag; det var snarare fråga om ”en personlig trosbekjennelse om at det er visse verdier som jeg setter høyere enn lovlydighet hos dommere”.334 Även om han inte hade någon religiös eller metafysisk grund för sin uppfattning såg han inget hinder mot att samarbeta för idealen om humanitet och människovärde med dem som hade det. En annan fråga var vilken betydelse samhällsnyttan borde ha för rättsliga värderingar. Resonemang om samhällsnyttan hade den egenheten att konsekvenserna var viktigare än medlen. En av de åtalade domarna förde ett sådant resonemang i filmen; den olycka han medvetet åstadkom på kort sikt skulle enligt hans sätt att se uppvägas av den lycka som han och nazistregimen skulle bidra till på lång sikt. Denna felkalkylering innebar, enligt Eck331 Citaten i detta stycke från Eckhoff 1962 s. 117-118. 332 Eckhoff 1962 s. 119. 333 Eckhoff 1962 s. 117-118. 334 Eckhoff 1962 s. 118, båda citaten.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=