298 rued det rettsliv som omgir dem”, och man måste därtör “ha åpent blik tor rettens bistorie" och använda sig av en “samtnenligning medfremmed rett i nutid og tortid”, vilket främjade törståelsen tör “hvad der er universelt i retten”2^ Rättsvetenskapen måste enligt Knoph också “se framöver”, och då man kände “rettens fortid og nutid, er man bedre rustet enn andre å stikke ut linjene tor den rett som skal komme”. Denna sida av rättsvetenskapen törutsatte en viss värdering av rättsreglerna och en kritisk inställning till gällande rätt. Sådant hade inte kommit i fråga på den tid, då man hade sett rätten som “et naturgrodd produkt av historien og miljöer”. Om man däremot erkände, “ar også menneskelig vilje og menneskelig fornutt er med omat skape retten, ligger opgaven like tor hånden, og det vilde vsere som en trivillig kastrering”, om rättsvetenskapen avstod trån denna uppgitt. Rättsvetenskapen måste vara “ekspansiv, åpen og mortagelig, og undgå isolasjon og kinesiske murer”. Den måste söka kontakt med andra samhällsvetenskaper, främst med nationalekonomin, men också med historietorskningen, psykologin, språkvetenskapen och betolkningsläran samt inte minst med sociologin. Knoph berörde med lätt hand också trågan om rättsvetenskapens vetenskaplighet. Det var klart “at den ikke helt ut har karakter av virkelig ‘vitenskap’, hvis man med dette torstår kunnskap om ting som objektivt kan konstateres i den ytre verden”. Då rättsvetenskapen inte bara uttalade sig om“den rett som er, men om retten som den bor vxre, har dens resultater nodvendisrvis C* et subjektivt anstrok, og kan ikke gjore krav på almengvldighet”.^'’ Knoph ansåg med andra ord, att trågan om vetenskapligheten gällde bara rättspolitiska ställningstaganden. Gunnar Astrup Hoel är en udda uppenbarelse, inte endast inom den norska, utan också inomden övriga nordiska äldre realismen, då han i stort sett var den ende författare, som försökte skapa ett teoretiskt grundlag för denna riktning. I inledningen till sin doktorsavhandling “Den möderne retsmetode” (1925; ovan II 4.3.) delade Astrup Hoel upp rättsvetenskapsmännen sedan det sena 1800talet i getter och får, i de “to store hovedstromninger, som hver rummer temmelig uensarrede tendenser, og som uten skarpe grenser glir over i hinanden, men som dog i principer representerer dypt forskjellige videnskabelige grundsyn”. Dessa rv^å riktningar var den som “den aådre retsmetode” betecknade konstruktiva riktningen, vilken enligt författaren ännu “[m]ed enkelte modifikationer” var “den officielt raadende og anerkjendte”, samt “den möderne retsmetode”, vilken byggde på “de realistiske ideer somstorr sett har behersket hele den nyere rersvidenskap, og som i stadig mere maalbevisste former rramger sig i forgrunKnoph, 18 1. S6 Knoph, s. 1 ‘) I.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=