2 92 ciale kamp. Man maa paavise, hvad det er tor samtund.sbehov', den er iitgaat tra, og h\ordan den har fyldt deni. Stang återgick därefter till att profilera sin metod i förhållande till äldre riktning¬ ar: “Retten kan optattes tra to varsentlig torskjellige utgångspunkter. Man kan betragre den ,som er paa torhaand givet regelverk, hvis indre sammenhjeng det gjielder at optatte og uttrvkke. For denne betragtning tremstiller retten sig som va’rende i hvile. ... Denne berragtning er tllosofisk; den var naturrettens. Men retten kan ogsaa sees tra et anetet synspiinkt. Den er i stadig bev;egelse ... En slik optatning er historisk, hvis den vender sit blik tilbake og bare iagttar den bevxgelse, som alt er avlopet. Den er imidlertid social, hvis den vender sig fremover mot de opgaver, som torestaar, og som retten skal lose. Disse torskjellige optatninger staar ikke i strid med hinanden og utelukker ikke hinanden. Tvertimot: de torutsietter hinanden. Til tuld indsigt i rettens vaesen naar man torst, naar man erkjender, at retten ikke bare er et filosofisk problem eller en historisk kjendsgjerning, men ar den — ikke mindsr — er en social opgave.” Enligt Stang kunde envar eher sin läggning hetona den ena eller den andra sidan, och varje tidsålder arbetade med den sida av rätten, som mest behövde det: “Nu har den Filosofiske og den historiske opfatning hat hver sit hundredaar; det nve hundredaar tilhorer den sociale retsforsknins; ”, Man erkände enligt författaren numera, att lagstiftaren inte kunde avgöra allt, vilket framgick av att man lämnat allt större makt åt domaren. För att rättsvetenskapen skulle kunna fylla sin uppgift att vägleda domstolarna, “maa den tsenke og fole som en lovgiver”. Rättsvetenskapsmannen måste enligt Stang ha samma kunskaper om de reella livsförhållandena, som man krävde av lagstiftaren. “Og vil en videnskapelig forfatter gi de sidste grunde for de afgjorelser, han anviser, maa han la sin kjendskap til de reale livsforhold flyte ind i fremstillingen. En social retsforskning kriever altsaa andre personlige forutsstninger end en filosofisk eller historisk.” Medan narurrätten endast hade krävt filosofisk skolning av en jurist, hade den historiska skolan fordrat inte bara “logisk sans, men ogsaa historiske kundskaper”’. Den sociala rättsforskningen, som ville vara rättsskapande, förutsatte också “praktisk og socialt syn””. Återigen fick Orsted fungera som förebild: “Den retsvidenskap, bygget, holdt sig langt baade fra filosofisk og historisk ensidighet; den var i fremtredende grad praktisk og realistisk.”’''”*—Texten ingick med smärre ändringar i den tredje upplagan, nu med rubriken “En hovedlinje i utviklingen: det sociale moment i retten”.’”’ Stängs försök att framställa sin egen metod framstår snarare som ett retoriskt utstuderat festtal än som en genomtänkt metodologi. Dessutom innehåller avsnittet i hög grad material och påståenden, som med fog kan betecknas som Stang, s. 1 .V) fi. S7 Stang, s. 141. 38 Stang, s. 143 f. .^9 Se Stang', .s. XVIII och 164 ff.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=