288 Irots sin ensidighet hade dock riktningen uträttat mycket: “Den konstruktive skole ryddet op i meget; den fjernet mange uklarheter og paviste iindertiden sammenheng, hv’or man tor ingen sammenheng hadde sett. 1 stor utstrekning hragte den med sig en förenkling av begreper og dermed en forenklet fremstilling. ... den blev ogsa på sett og vis byggende ... Under den konstruktive retnings arbeid viste det sig at rekker av hegreper i virkeligheten går igjen innenfor de forskjelligste deler av rettssystemet, og det viste sig videre at i stor utstrekning de samme rettsregler, om enn i vekslende anvendelse ... optrer rundt omkring i rettssystemet. ... Det blev den konstruktive skoles store gjerning at den opbygget rettssystemets almindelige deler - obligasjonsrettens, formuerettens, privatrettens almindelige del. ... Samtidig fick de specielle deler fastere holdning og storre klarhet enn for ... På mange måter forte den konstruktive skole også til en dypere forståekse av fenomenene, fordi den grupperte dem anderledes enn for og derved stiller dem i nytt lys. Og det kunde igjen fore til at nye rettstanker kom til gjennembrudd. Stang gick clärehcr över till den konstruktiva metodens taror, som nu enligt honom låg i själva metoden, inte endast i dess missbruk som år 1911. “Det karakteristiske for den er jo oserbetoningen av en enkelt rettsvidenskapelig opgave; og det vil igjen si at den forsomte og skjot til side de andre opgaver rettsvidenskapen må stille sig. Derved kom den imidlertid i skade for å skjarre förbindelsen av overfor viktige, livgivende kilder. Forst og fremst kom den efterhånden i et f|ernt forhold til det praktiske rettsliv. Skal en konstruksjon vtcre riktig, må den jo ta bensyn til alle muligbeter, også de minst praktiske. ... At den derved f'lkk et prarg av upraktisk doktrinisme sier sig seK'. Men dernxst isolerte den konstruktive skole rettsvidenskapen og den rettslige tenkning overfor annen videnskap og overfor annen erkjennelse. ... Den ... losrev sig fra all annen videnskap. Det var den logiske sonderdeling og sammensetning av et givet stoff som var dens opgave, og den opgave forte ikke ut på viddene. Også rettspolitiske betraktninger sokte den konstruktive skole at skyte fra sig. Den undersökte ikke reglenes verd for den verden de var ursprunget av og skulde forme, det var bare deres innhold og logiske srruktur det gjaldt å påvise. Stans; nämnde vidare, att den tvska frirättsskolan hade ansett den konstruktiva riktningen vara helt fördärvlig: “Det er imidlertid en uberettiget dom; den konstruktive metode har sin herettigelse, kun må den ikke v:Ere enerådende. Nu trenges den överalt tilbake; man innser at rettsvidenskapen har flere opgaver enn den som blev stiller av den konstruktive skole. Även Stängs tidigare positiva inställning till den konstruktiva riktningens betydelse i nordisk doktrin hade tonats ner. Påpekandet om att Hagerup hade infört metoden i Norge kvarstod, liksom förvånande nog det också sakligt sett tvivelaktiva påståendet, att 0rsteds skrifter skulle ha “tilknytninger” till den konstruktiva riktningen, men omnämnandet av Hagerups “aandfulde fremstilling” ^'2-4 " 2S ’’2(1 1 sv t. 1 S8 f.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=