285 “Men det lader sig ... neppe heller gore at lorsvare de omtalte Generalisationer ved at henvise til, at Jiirispriidensen iiden dem ikke vil v;cre nogen Videnskab, saaLtttge det ikhe er girct, at (let praktiske Retslit> har nogen Interesse i, amJnrispradenseji er en Videnskab eller ikke. lovrigt synes dette Sporgsmaals Besvarelse at alli;enge ah hvad man forstaar ved ‘Videnskab’, hvilke Aandsvirksomheder man vil indbelatte under denne Betegnelse. Begrebet er vistnok et rent sprogligt, en Fadlesbetegnelse lor ganske tiensartede aandelige Sysler, ligelra I'heologi til Fysik. Omde nordiska rättsvetenskapsmännen hade accepterat Hyllesteds åsikter, dvs. hade nöjt sig med att Frågan om juridikens vetenskaplighet var av föga betydelse på grund av det praktiska rättslivets ringa intresse För den och med att att hela problemet i själva verket kunde reduceras till Frågan om valet av terminologi, skulle en stor del av 1 9()()-talets metodlitteratur aldrig ha skrivits. Så blev dock inte Fallet, och redan under de Följande åren Följde konFlikten mellan Hagerup och Stang, samtidigt som Uppsalaskolan började uppstå. Den av Hagerup år 1888 inledda metoddebatten hade kommit att Framstå som en konFlikt mellan norsk och dansk rättsvetenskap. ’ Även Stang hade ursprungligen stått den konstruktiva riktningen nära (del III, s.228), men han hade samtidigt redan i sin kritik av BGB-Förslaget i TFK 1896 och i sina artiklar om viljeteorin och rättskälleläran i samma tidskriFt under 1900-talets första decennium börjat i vissa frågor allt mera närma sig den danska realismen, närmast i Viggo Bentzons tappning. Det har dock allmänt ansetts, att Stängs uppgörelse med den tyska romanismen och den konstruktiva riktningen kan dateras till hans stora Framställning av Förmögenhetsrätten år 191 1.“’ Då man läser Stängs avsnitt omden konstruktiva riktningen, hittar man emellertid en mycket positiv Framställning, och FörFattaren sparade inte på beröm: “Den konstrnktire retning iiidentor retsvidenskapen er s;erlig utviklet i den ty.ske hi.stori.ske .skole, men er eker .sit v;e.sen uni\'er.sel. l^en er en blivende erhvervelse For alle land.s ret.sviten.skap. / Den vender Fortrin.svi.s .sin opmerksombet mot de retslige grundbegreper, idet den Försöker at utForme demi klare t>g enkle satser, l^en soker at gi enhver retss;etning den mest mulig abstrakte Form, idet den bele sandbet jo ikke er sagt. For den har Faat bele den anvendelse, den bar krav paa. 19ens arbeitie viser, bvorledes det i virkeligheten er et forholdsvis litet antal enkle retsbegreper og retssaaninger, som bebersker pri\'atretten, idet de indgaar skiftende Förbindelser i de Forskjellige retsinstituter. L')en konstruktive retsvidenskap utForer paa sit omraade samme arbeide som den kemiske analvse paa sit. l^en oploser de sammensatte retssa:tninger i sine elementer og Forer derved retskeren tilbake til et Forholdsvis litet antal elementxre begreper, ut Fra bvilke igjen bele retten kan dedueeres.’’" 8 Hyllestcd. TtB 1910, s. 21 f. 9 .Sc även Michahen. Rettsvitensk.ip, s. 10 Amundsen I, s. 70; IXdherg-l.arsen. s. tF.; Robberstad. s. 272; Sandvik, s. Ciagnér, HB 1999, s. F. 1 1 Stang, s. 1 .F3 F; sc även (uignér, 1'fB 1999, s. 3.F9 t. 1 14 IF 19S; Hvabl, s. 09 IF; jtr dock
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=