289 Alf Ross har kraftigt betonat Viggo Bentzons betydelse somföregångsman för en realistisk, deskriptiv rättskällelära: Bentzons »Retskilderne» (1905) »har vasret banebrydende for det realistiske syn na^rvaerende fremstilling er bygget på.»'*°^ Det är därför naturligt att undersöka, i vilken mån Bentzons rättskällelära kan betecknas somdeskriptiv i förhållande till framställningarna i den tidigare danska litteraturen; Bentzon själv beaktade främst tidigare dansk doktrin. Bentzons rättskälleförteckning i »Noter til Privatrettens almindelige Del» baserade sig på dikotomin absolut bindande lag — övriga (subsidiära) rättskällor, men lagens företräde var inte undantagslöst. »Under en theoretisk ubetinget og praktisk gjennemgaaende, men dog icke ubetinget Anerkjendelse af, at Loven gjjelder fremfor de ovrige Retskilder..., paaberabes disse, hvor Loven tier. De ere dels Fortidens Handlinger og Afgjoreiser paa Retsomraadet (Retssa:dvaner og Praxis), dels theoretiske Overvejelser stottede paa ’den positive Rets Aand og Grundsjetninger’, eller som det ogsaa kaldes, ’Analogi og Forholdets Natur’.»406 Senare upprepade Bentzon påståendet omatt lagen »kan og skal» ha företräde, men också förbehållet, »at Regien om Lovens ubetingede Herredomme over Retsudovelsen ikke staar helt fast».'^°^ Omde subsidiära rättskällorna kunde man hävda, »... at alle disse Kjendsgjerninger ej som Loven ere afgjorende Normfor Dommeren, men at de kun vejlede ham til den rette Afgjorelse, virkende med storre eller mindre Autoritet, henvisende mere eller mindre til hans Skjon.»'^^^ Bentzons »Noter» bestod av tillägg och beriktiganden till Deuntzers lärobok, varför han ständigt var tvungen att ta ställning till den tidigare doktrinen. En minst lika viktig motpart som Deuntzer var Goos, och Bentzon konstaterade också i samband med indelningen i primära och subsidiära rättskällor, att denna rent principiellt skilde sig från Goos’ motsvarande indelning. »Denne Modsartning mellemden ufravigelige Lov og de blot vejledende supplerende Retskilder er en helt anden end den i almindelig Retsljere (sserlig [Goos I] S. 85-89) udviklede, hvorefter de alle have samme praktiske Autoritet, men Loven har Selvgyldighed, de andre kun Gyldighed efter Samfundsmagtens udtrykkelige eller stiltiendc Sanktion. Naar derfor en Subsidia;r Retskilde skal begrundes, gjarlder det ikke just at paavise, at den udtrykker ’Samfundsviljen’, men at oplyse, til hvilken Grad Dommeren paa den kan og ber stette en Retsudevelse udenfor Lovene.»''^^ ■♦05 Ross, s. 127. Bentzon, Noter, s. 26 f. Om Bentzons rättskällelära se även Hoilund, s. 140 ff. och s. 140 not 532, somockså använt sig av Bentzons Noter till Goos’ allmänna rättslära (ovan II 2.3.). Bentzon, Noter, s. 33. Bentzon, Noter, s. 27 f. Bentzon, Noter, s. 28. 406 407 408 409 20
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=