RB 27

98 karakter av den trondske fylkesorganisasjonen. Ikke bare er de små fylkena her —brokdeler bare av den stnrrelse, vi hittil har mätte regne med for fylker —levedyktige på en ganske annen måte enn annensteds i landet; de er helt ned i oplosningstiden i det 13. årh. det egentlige grnnnlaget for alt offentligt liv ibygdene. Men vi kan også se at organet for fylkesfellesskapet her, 0yratinget ved Xidelvens os, må viere eldre enn Frostatinget, altså sikkert eldre enn 11. årh., sannsynligvis også eldre enn 10. årh. Vi finner tydelige plasser her for fylkeskirke og fylkesting, naturlige offentlige midtpnnkter i alla fylkene, og noen av dem peker helt tilbake til folkevandringstiden. Regelmessigheten i anordningen, fire uttrondske og fire inntrondske fylker, gjor det naturlig å tenke sig at de er blitt til ved sserskilt besliitning, ikke hare ved organisk vekst, og det er da også rimelig at fellesskapet er likesa gammelt som de enkelte fylkene eller eldre.» Även Indrebo frandiäver den grimdväsentliga olikheten mellan fylkesbegreppet sådant detta framträder i Gulatingslag och Frostatingslag. »Det som kallast fjdke i Gulatingslog og i Trondheimen, repraesenterar soleis t vo ulike hogder i logdomebygnaden: i Gulatingslog repraesenterar det mid-hogdi um me so må segja, i Trondheimen nedste hogdi. Når me vert var med dette, vert det rimelegi at det er skilnad i storleik pä fylki i Trondheimen og i Gnlatingslog! Det vert og endå klårare då kor lite grunnlag der er for den gamle laera um at fylke tyder folkland. Å uttyda »fylke» soleis. er når det gjeld Trondheimen likso grunnlaust som å laera at fjordungane t.d. i Rygjafylke skulde vera gamle folkland.» Något svar på frågan, vad ordet »fylke» i språkligt avseende representerat, tillhandahåller icke Indrebo. Däremot diskuterar han ingående var termen först kan tänkas ha uppkommit och till vilken tid den återgår. »Helst skulde ein tru at vogga for logdome — fylkes — fjordungsorganisasjonen hev stade i Trondheimen. Det er på fyrehand rimelegt at eit bygdelag som er så fast sammanknytt og vel avgrensa topografisk som Trondheimen, måtte få ein fast, utbygd organisasjon sers tidleg. Nemningi fylke held seig seigare i Trondheimen enn nokon annan stad, er det likt til. Og logtingsorganisasjonen hev vore fastast og held seg lengst der. Det ög tyder på at både fylke og logting hev djup historisk rot der. Framforalt lyt me understrika at alt fyregangeren for

RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=